Mineralstrategien som kommer neste år vil legge vekt på en enklere hverdag både for mineralselskaper og berørte kommuner.
Halfdan Carstens


- Jeg er glad for å kunne si at Norge kommer godt ut av undersøkelsen, sa nærings- og handelsminister Trond Giske med et stort smil. I november holdt han et inspirerende innlegg på medieseminaret om en strategi for mineralnæringen.
Giske refererte til en internasjonal undersøkelse som Fraser Institute (Survey of Mining Companies: 2010/2011) står bak. Instituttet har spurt en rekke gruveselskaper og konsulentmiljøer hvordan det er å drive virksomhet i ulike land. Av undersøkelsen går det altså frem at det slettes ikke står så dårlig til her hjemme. Snarere tvert i mot.
I en annen undersøkelse, som Verdensbanken har gjort, viser det seg at Norge ligger på sjetteplass over verdens beste land for næringsvirksomhet.
- Vi kommer godt ut fordi det er få konflikter i arbeidslivet, trygge arbeidsforhold, lite byråkrati og kort ventetid sammenlignet med de andre landene i undersøkelsen, forklarte Giske.
I undersøkelsene referert til ovenfor går det også frem at Norge blir sett på som et land med muligheter.
- Vi er ikke i toppdivisjonen, men ressursgrunnlaget vårt er godt, og derfor er det mange som vurderer det som interessant å drive her, påpekte Giske.
Likevel ligger vi etter våre to naboland i undersøkelsen fra Fraser Institute. Det liker Giske dårlig.
- De slår oss på de fleste områdene. Det må vi bare erkjenne. Men det betyr også at vi har forbedringsmuligheter.
- Det er jo selvsagt at vi skal sammenligne oss med de landene vi ligner mest i andre henseende, er hans klare oppfatning.
”Jeg opplever at mineralnæringen har politisk velvilje
I den samme undersøkelsen vurderes databasen som Norges geologiske undersøkelse (NGU) tilbyr som god. Særlig godt kommer vi ut på informasjon og databaser.
- Det gjelder så lenge vi ikke sammenligner oss med Finland og Sverige samt de beste amerikanske og canadiske delstatene, fremholdt Giske.
Dette poenget hadde adm. direktør Morten Smelror ved NGU allerede berørt da han refererte til at Finland er dekket 100 prosent med flymagnetiske data, Sverige 90 prosent (det er bare noen få nasjonalparker som er holdt utenfor), mens kun 14 prosent av det norske landarealet har tilsvarende data - foreløpig.
Gjennom det NGU-ledete data- og kunnskapsinnsamlingsprogrammet MINN (Mineraler i Nord-Norge; GE0 06/2011, “Gode resultater etter første sesong”) er vi som kjent i ferde med å tette gapet.
Det er imidlertid ikke bare mineralselskapene som etterspør mer og bedre data. Kommunene trenger også denne kunnskapen, presiserte ministeren, når alternativ arealbruk, for eksempel vern, skal vurderes.
- Det er rett og slett vanskelig å drive med planlegging når vi verken vet hvilke ressurser som finnes eller hvilket potensial for verdiskaping de representerer, fremholdt Giske.
Giske tok også opp at det norske systemet oppleves som mer usikkert enn i våre naboland. Det gjelder bl.a. spørsmål knyttet til vern og miljøreguleringer.
- Problemet er ikke først og fremst at vi har et strengt verneregime og strenge miljøforskrifter. Dette vet vi at bedriftene kan forholde seg til. Næringen kan tilpasse seg krav og regler.
- Regulering og vern blir først et problem hvis bedriftene oppfatter regelverket – og praktiseringen – som inkonsekvent og i stadig endring.
Frykten for at investeringer skal gå tapt som et resultat av uklare prosesser ligger i bunn for et ønske om forutsigbare rammebetingelser, også mht. miljø- og naturvern. Det er lett å forstå at ingen vil bruke titalls, for ikke å si hundretalls, millioner kroner bare for å bli overkjørt av en interesseorganisasjon.
- Ønsket om et mer forutsigbart regelverk vil vektlegges i arbeidet med den kommende strategien, fremholdt Giske.
Mineralnæringen har vært litt i bakevjen etter at oljevirksomheten kom til landet på 70-tallet. I all enkelhet betyr det at mye av den gode kompetansen vi hadde opparbeidet har forsvunnet. Ikke bare innenfor næringen, men også innenfor lokalsamfunnene, hvor den hører hjemme.
- Den manglende kompetansen og kapasiteten i kommunene er i seg selv av og til et hinder for næringen, mente Giske.
Det er jo lett å forestille seg at mange små kommuner, uten erfaring fra tidligere saker, vil føle det som et problem den dagen det dukker opp et stort og krevende gruveprosjekt. For selv om kommunene klarer å gjennomføre planarbeid og konsekvensutredninger, kan det bli lite kontinuitet og erfaringsoverføring fra gang til gang.
- Planprosesser er i det hele tatt ikke noe for nybegynnere, mente Giske.
Giske var helt tydelig på at regjeringen i den kommende mineralstrategien vil vektlegge arbeidet med at vi forbedrer oss der vi åpenbart har et forbedringspotensial. Han ønsker rett og slett at Norge skal oppleves som et attraktivt land for mineralnæringen.
| Abonner på GEO | Artikkelen er fra GEO 08 - 2011 |
Oppdatert: 09.01.2012 11:24
av Alf Kvassheim
