Samtaler om Jorden

Tre ledende forskere møttes for en samtale på Kongsbergseminarer en dag i mai.

Henrik Svensen - PGP, Universitetet i Oslo

De samtalende:

Bjørn Jamtveit: Professor i geologi, leder for Senter for geologiske prosessers fysikk (PGP) ved Universitetet i Oslo, og primus motor bak det årlige Kongsbergseminaret.

Stephen R. Sparks: Professor i vulkanologi, Universitetet i Bristol (UK). Forsker på vulkaners dynamikk, naturfarer og risikoevaluering.

Thomas Jordan: Professor i seismologi ved University of Southern California (USA), direktør ved Southern California Earthquake Center.

Sted: Det ærverdige bergverksmuseet på Kongsberg, og det årlige Kongsbergseminaret (11.-13. mai), det 24. i rekken, der årets tema var ”Earth System Challenges”.

Fra tre forskjellig ståsteder får vi høre om forholdet mellom forskning og samfunn, om inspirasjon, og om samfunnets økende krav til forutsigbarhet.

Jamtveit: I dagens samfunn er det en økende etterspørsel etter kunnskap om geologi og om Jorden. Spørsmålet er om dette er noe som driver oss i det daglige. I hvor stor grad påvirkes forskningen vår av samfunnets behov og ønsker?

Sparks: I mitt felt, som er vulkanologien, er de samfunnsmessige aspektene sentrale på mange måter. Men det praktiske perspektivet må hele tiden veies mot at mange av de store fremskrittene innen vitenskap stammer fra nysgjerrighetsdrevet forskning. Samtidig har vi mange praktiske saker som må løses, og vi kan ikke alltid kan vente til mer data er samlet inn. Samfunnet trenger løsninger.

Jordan: Jeg jobber med jordskjelvsproblemer, og det fundamentale spørsmålet er om vi kan forutse hvor de neste store jordskjelvene vil komme. Kan naturlige systemer forstås på en slik måte at de blir forutsigbare? Jeg mener at det klassiske skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning er irrelevant. De systemene vi studerer krever en annen tilnærming, og vi lager helhetlige systemer der alt fra fundamental fysikk til kartlegging av jordskjelvsrisiko er inkludert.

Jamtveit: Man kan også si at det er det et kvalitetsstempel på forskningen hvis resultatene har en direkte anvendelse. Innen geofag vil god forskning ofte før eller senere bli nyttig. Det er mange gode eksempler på dette i samarbeid med industrien. En utfordring er imidlertid at man ofte ikke vet hvor løsningen på samfunnsrelevante problemstillinger ligger. Derfor er det viktig å ha en bakgrunnsaktivitet med nysgjerrighetsdrevet forskning som man kan høste fra i fremtiden. De beste løsningene finnes ofte på overraskende steder. Dette er viktig, for eksempel innen et felt som lagring av CO₂.

Sparks: Ja, CO₂-lagring er et godt eksempel.

Jordan: Det er klart en tyngre byrde som hviler på forskernes skuldre i disse dager. Man blir bedt om å levere forutsigelser om den komplekse verden vi lever i. Jeg tror at den viktigste endringen nå er at folk forventer en bedre forståelse av hva vi faktisk vet, hvordan vi vet det, og hva kunnskapen vil si for fremtiden. Dialogen mellom samfunn og forsker er blitt mer komplisert – se bare på boreulykken i Mexicogolfen i 2010, og jordskjelvet i L’Aquila (Italia, 2009). I Italia er det fare for at seismologer blir stilt rettslig til ansvar for ikke å ha forutsett konsekvensene av et jordskjelv.

Sparks: Med viktige temaer som klimaendringer og naturfarer, er det klart at kravet om informasjon til beslutningstakere har økt dramatisk. Samfunnets krav til oss om å forutsi naturen har havnet høyere på prioriteringslisten til forskere, og det er utfordrende på en fundamental måte. Vi kan bli bedt om å uttale oss om fremtiden, uten at vi kan bruke den klassiske vitenskapelige tilnærmingen, som for eksempel feltarbeid eller eksperimenter. Vi må forholde oss til mindre biter av helheten, men blir likevel bedt om å forutsi svært kompliserte systemer og beregne risiko. Jeg er ikke komfortabel med det. Og risiko er jo en sosial konstruksjon som ikke alltid er lett å definere. Vi ser at flere geologiske organisasjoner nøler med å gjøre denne typen analyser.

Jordan: Den geologiske undersøkelsen i USA (USGS) er langt fremme på dette feltet, og har et nytt system som håndterer farer og risiko fra jordskjelv. En annen utfordring er hvordan naturfarer og risiko best kan formidles til folk? Hva gjør du hvis du hører at det er en prosent sannsynlighet for et stort jordskjelv i nærheten av hjemmet ditt? Det er et komplisert problem, og vi er nødt til å ha en dialog med publikum.

Jordan: Ja, vi ønsker jo å være der ute, der ute hvor forskningen anvendes og har en betydning for publikum.

Jamtveit: Jeg har registrert en positiv motivasjon, særlig blant de yngre, ved at forskningen faktisk har en betydning utover deres eget fagfelt. Yngre forskere er ofte mer positive til tverrfaglig forskning, som kanskje kan ha med de samme forholdene som for samfunnsrelevansen, at de finner det givende.

Sparks: Vi ser det i England også, at studentene er motiverte av miljøspørsmål. Da jeg begynte å studere var det vanligere at geologistudentene var motivert av friluftsliv og klatring. For meg var det så enkelt som at jeg syntes faget var interessant.

Jordan: Min motivasjon var å få erfaring med bruk av instrumenter ute i felten. Jeg hadde bakgrunn i matematikk, men fikk en jobb ute i Sierra Neva, der jeg dro rundt med seismometre på slep. Jeg tenkte at fysikk ute i felten, det var tingen! Jeg ble hektet av feltarbeidet. Det at vi forholder oss til den virkelige verden er fagets store styrke.

Abonner på GEO