Fastlands-Norge kjennetegnes av lave temperaturgradienter. Oslo-regionen sammen med Bergen ser ut til å være de områdene som best kan utnytte geotermisk energi her i landet.
Halfdan Carstens
Beliggende langt fra aktive plategrenser, og midt inne på Det fennoskandiske skjoldet med sine eldgamle bergarter, karakteriseres den norske berggrunnen av lave geotermiske gradienter. Det har selvsagt betydning for hvordan vi kan utnytte Jordens egen varme.
- Våre muligheter for å utnytte høytemperatur geotermisk energi er bestemt av landets geologiske utvikling gjennom millioner og milliarder av år, forklarer Odleiv Olesen, forsker ved Norges geologiske undersøkelse.
- Det meste av varmeproduksjonen i jordskorpen kommer fra radioaktive grunnstoffer (uran, thorium og kalium) i bergartene, men noe er restvarme fra den gang Jorden ble dannet. Sammen med den geotermiske gradienten i jordskorpen er bergartenes varmeledningsevne avgjørende for i hvilken grad varmeenergien kan hentes opp. Varmestrømmen er produktet av disse to.
Med brede kunnskaper i geologi og geofysikk har Olesen bidratt til å belyse ressursgrunnlaget i Energi21s rapport om geotermisk energi.
- Foreløpig har vi kun vært i stand til å utnytte lavtemperatur geotermisk energi på små dyp, eller det som går under betegnelsen grunnvarme, forteller Olesen.
Grunnvarme hentes i dag opp fra dyp ned til 300 meter. Status er at vi har kommet opp i 3,5 TWh per år i form av oppvarming og nedkjøling fra grunne geotermiske systemer (GEO 07/2011; ”Grunnvarme er løsningen”). Til sammenligning har gasskraftverket på Kårstø en kapasitet på 3,5 TWH, og i et middels år produserer vi 123 TWh fra vannkraft. Og i Sverige er grunnvarmeproduksjonen oppe i 12 TWh. Ekspertene sier det er mye mer å hente, og at grunnvarme er en viktig bit av fremtidens energimix. Ikke for å fremstille strøm, men for å varme opp og kjøle ned bygninger.
Men det er enda mer varme lengre ned i jordskorpen. Problemet er at temperaturene her i landet er mye lavere enn de er langs plategrensene (slik som på Island) og over såkalte ”hot spots”. Årsaken er at våre prekambriske, kaledonske, devonske og permiske geologiske provinser alle karakteriseres av lave geotermiske gradienter. I snitt snakker vi om ca. 20 °C/km. Nede på 5000 meters dyp blir ikke dette mer enn 100 °C, og det er for lite til å drive dampturbiner som skal fremstille elektrisitet slik islendingene gjør.
Men temperaturgradienten varierer rundt omkring i landet, og på et gitt sted har det liten hensikt å forholde seg til en snittverdi. Vi trenger detaljert kunnskap om hvor fort temperaturen øker med dypet hvis vi skal ha noen som helst mulighet til å utnytte Jordens egen varme.
- De geotermiske ressursene er lite kartlagt. I de siste årene har temperaturen likevel blitt målt på omtrent én kilometers dyp i et stort antall brønner, og deretter beregnet ved fem kilometer. Den store overraskelsen vi fikk var at varmestrømmen i Norge er 25 prosent høyere enn det som er oppgitt på kart gjeldende for Europa, forteller Olesen. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd, NGU og Statoil.
- Undersøkelsene våre viser også at temperaturgradientene varierer landet over, og at det derfor er langt fra likegyldig hvor vi borer etter geotermisk energi. Vi har dokumentert at temperaturen på fem kilometers dyp kan variere med opp til 100 °C fra et sted til et annet.
Olesen viser til at det bare innenfor korte avstander på Østlandet er beregnet temperaturforskjeller på mer enn 30 °C på fem kilometers dyp, og at vi finner de aller høyeste temperaturene i og rundt Oslofeltet. På noen få steder kan temperaturen kanskje nærme seg 140 °C ned mot 5000 meter.
Som en liten kuriositet er det morsomt å merke seg at høyere temperaturgradienter i Oslofeltet ikke skyldes at den er en gammel graben med begynnende rifting for 300 millioner år siden.
- Jordskorpen er igjen i likevekt etter oppsprekking og vulkanisme. De høyere temperaturene skyldes radioaktive bergarter, forteller Olesen.
Den kartleggingen som NGU har gjennomført vedrørende dyp geotermisk energi er gjort på grunnlag av geokjemiske og geofysiske data fra berggrunnen og temperaturmålinger i gamle og nye borehull rundt omkring i landet.
- Å lete etter høye geotermiske gradienter er som å lete etter malm og mineraler. Forskjellen er at vi har kommet svært kort i å kartlegge temperaturforskjellene i undergrunnen. Den geotermiske prospekteringen er helt i startfasen.
Ved å sammenholde informasjon om geologi, geofysikk og geokjemi er det mulig å avgrense områder hvor det er mulig å finne høye termiske gradienter. Men det må bores for å påvise en forekomst. Presis som når det letes etter olje og mineraler.
Det er fortsatt hvite flekker på kartet som bør undersøkes, og Vestlandet er blant de regionene som er lite kartlagt. Derfor er det et stort behov for mer data og en mer systematisk kartlegging av ressursene i Norge, påpeker Odleiv Olesen.
| Abonner på GEO |
Oppdatert: 17.10.2011 12:51
av Alf Kvassheim
Klikk for nedlasting
Programmet
