Mot nord!

Alfred Nordgård, Direktør næringspolitikk, Oljeindustriens Landsforening

Alfred Nordgård, Direktør næringspolitikk, Oljeindustriens Landsforening

Før sommerferien la regjeringa frem petroleumsmeldinga vi har venta på i sju år. Før kom det stortingsmeldinger om Norges største næring anna hvert år, men det har ikke vært lett for den rød-grønne regjeringa å bli enig om petroleumspolitikken. Mangel på utfordringer skyldes det ikke; oljeproduksjonen faller, mange nye funn er små, nordnorske politikere ønsker arbeidsplasser i egen landsdel, og miljøbevegelsen fortsetter sin kamp mot olje og gassvirksomhet. Meldinga sier at fortsatt verdiskaping skal sikres både ved å øke utvinningen fra feltene og gjennom å finne mer olje og gass. Det er ingenting vi heller vil!

Skal vi finne mer, må vi leite mer. Det må selvsagt leites mer i gamle åpne områder, men skal det gjøres store funn, er det først og fremst i nye områder vi må slippe til. Et av meldingas klare budskap er at olje- og gassvirksomheten i Norge må bevege seg nordover. Det er bra. En ny etappe starta da forvaltningsplanen for Barentshavet ble lagt fram i vår, og regjeringa lanserte sitt kompromiss om utforskningen i nord. Grenseavtalen med Russland er på plass, og Oljedirektoratet har allerede startet å samle inn seismikk.

Det er store områder som ikke er undersøkt, og det er muligheter for å gjøre store funn utenfor en landsdel som trenger nye arbeidsplasser og industriutvikling. Industrien er klar til å slippes til i det nordøstlige Norskehavet, i det tidligere omstridte området mot Russland og etter hvert i den nordlige delen av Barentshavet.

Regjeringa starta i fjor åpningsprosessen av området rundt Jan Mayen. Dette området løser ikke næringa sine behov, selv om det naturligvis er interessant for oss geologer. I tillegg ønsker regjeringa å vurdere Skagerrak på nytt.

Geologien i nordområdene er spennende og utfordrende for de som skal leite etter olje og gass. Kanskje er vi nå i ferd med å knekke flere nye koder med de siste funnene. Det store mangfoldet av selskaper som satser her, er en sikker indikasjon på en ivrig og interessert næring.

Men det handler også om økonomi og utenrikspolitikk. Skal vi få full glede av gassressursene i Barentshavet, må vi ha en infrastruktur som binder sammen dette området med resten av norsk sokkel og terminalene lenger sør. Det er en dårlig løsning å gjøre seg avhengig av russiske rørledninger. Europa er best tjent med at norsk gass går gjennom norske rør. Et eller flere gassfunn utenfor Lofoten kan gjøre det lønnsomt å legge et slikt rør. Leiting i dette området har derfor stor strategisk betydning for Norge i tillegg til de direkte verdiene for lokalsamfunnene og landet.

Petroleumsmeldinga er også interessant lesing for de som ønsker større bruk av norsk gass innenlands, for eksempel i forbindelse med ny mineral- eller metallindustri. Meldinga peker på at slik industri må lokaliseres der hvor gassen føres til land. Ilandføring krever så store gassvolumer at det bare kan gjøres i forbindelse med gasseksport til utlandet. Å bruke norsk gass som energi eller råstoff i ny mineralindustri, vil være en stor utfordring. Dette må vi ta med oss i debatten videre.

Petroleumsmeldinga er et godt fundament for oljeindustrien å bygge framtidens aktiviteter på selv om vi denne våren ikke fikk igangsatt en konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi er avhengig av å finne nye olje- og gassfelt i nord for å sikre en framtid for næring og for arbeidsplasser. Meldinga viser imidlertid at vi har en statsråd og en regjering med ambisjoner for næringen. Industrien har geologene og teknologien som skal til, og vi har svært høy miljøstandard. Vi er klar for nord!

Oppdatert: 17.10.2011 16:04
av Alf Kvassheim