Breforskere har over lengre tid dokumentert en tilbaketrekking av isbreene på Svalbard. Dette bekreftes nå av nye studier. Studiene viser også at landhevingen varierer fra år til år i takt med varierende isavsmelting, skriver forskning.no.
Les også om landheving i Sør-Amerika på discovery.com
Deep saline aquifers or nearly empty oil wells are a few of the possibilities for where to put carbon dioxide, but what might be even better is a volcanic rock known as basalt, Scientific American says.
Både Grønland og Antarktis opplever nå høyst sannsynlig en netto avsmelting av snø og is. Flere prominente forskere og politikere deltok på et sidearrangement i København mandag der to nye rapporter ble lagt fram. Dette melder cicero.no.
Nye undersøkelser viser at det finnes aktive PCB-kilder på land i Barentsburg og Pyramiden på Svalbard. - Forurensningen spres til sjøen, skriver ngu.no.
Varmere vann og luft rammer nå helt vest i Antarktis. Enorme mengder is forsvinner, og nye arter etablerer seg på land og i havet. Det er aftenposten.no som skriver dette.
"I natt sov jeg inne i en foss. Det var et evigvarende intenst brus av snøkrystaller som traff teltduken". Les hva Lars H. Smedsrud blogger om fra Fimbulisen på forskning.no.
I november 2006 ble ideen om et CO2-fritt Svalbard lansert. Bak tankene sto direktør ved Universitetssenteret på Svalbard, Gunnar Sand og professor i geologi ved Universitetssentret Alvar Braathen. Hvor står prosjektet i dag? Det er nordlys.no som spør.
Vi har kjørt tre dager på Fimbulisen nå. Denne isbremmen er stor. I alle retninger finnes en helt flat horisont. Overflaten er dekket av vindformet snø, over dette en gradvis blåere himmel. Les hva Lars H. Smedsrud blogger om fra Fimbulisen på forskning.no.
Etter intens testing har forskere konkludert med at det er mulig å lagre CO2 på Svalbard. De har funnet et lagringssted under permafrosten, på 1.000 meters dyp, skriver dn.no.
Statoil har gjennom det ti år gamle prosjektet på Sleipner-feltet vist at selskapet er verdensledende når det gjelder lagring av CO2 i undergrunnen. Overingeniør Tore A. Torp ved forskningssenteret i Trondheim, er svært opptatt av å formidle at vi nå har vist at klimagassen kan lagres trygt i tusener av år.
CO2 kan brukes som råstoff i landbasert industri, gå inn i nye produkter og gi verdiskaping. På den måten kan vi utnytte de store mineralressursene i landet vårt, samtidig som vi gjør noe med CO2-problemet.
Hele Nord-Europas utslipp av CO2 fra kull-, olje- og gasskraftverk de nærmeste hundre år kan lagres i saltvannsreservoarer på norsk sokkel. Samtidig tror forskerne at dette er en sikker metode. Det er ingen risiko for lekkasjer til atmosfæren i de nærmeste tusener av år.
Vi kan kvitte oss med CO2-gassen hvis vi vil. Utfordringen ligger i å skape nye verdier og gjøre den til en ressurs.
I USA og Canada har oljeselskapene allerede i mange år brukt CO2 for å øke utvinningsgraden. Her hjemme ser det likevel ut til å være langt frem. Men det skyldes ikke mangel på vilje.
NVEs massebalansedata viser rekordstor minking av norske breer i 2006. En kombinasjon av lite snø om vinteren og en varm sommer og høst førte til store underskudd på alle breene. Mange av breene fikk det største underskuddet som er målt noensinne.
Flere år med massetap og stor avsmelting fører til at brefronter i hele landet trekker seg tilbake, skriver Cicero.no.
Geologer som ikke vet bedre kan tro
at det bores etter olje eller gass, men
her ute i villmarka - kun en halvtimes
kjøring fra Reykjavik - er det
grunnvann med temperaturer på flere
hundre grader det jaktes på. Forut for
boringene, presis som når det letes
etter petroleum, blir det gjort
grundige geologiske, geokjemiske
og geofysiske undersøkelser.
Når CO2 pumpes inn i Utsira-formasjonen 1000 meter under havbunnen, kan Statoils forskere lese av de ørsmå endringene i tyngdekraften fra måleinstrumenter på havbunnen. Endringene i tyngdekraften nede i reservoaret er så små at tidejorden, det at jorden endrer form når månen går i bane rundt jorden, er hundre ganger sterkere. Det er CLIMIT som skrive dette.
Lagring av CO2 dypt nede i bakken er en attraktiv løsning for å redusere utslippene av klimagassen til atmosfæren i stor skala. Men hvordan vet vi om gassen holder seg nede i berggrunnen og ikke lekker opp igjen? Statoil har svaret. (CLIMIT / NR 1 / FEBRUAR 2007).
Hvor godt kjenner du den geologiske tidsskala?
Hvor godt kjenner du planetene?
Test dine kunnskaper i platetektonikk.
