PGS har sponset denne månedens kalenderoppslag. Med støtte fra Oljedirektoratet har Geokalenderen blitt distribuert til alle landets videregående skoler.
Varmt. Fuktig. Kraftige planter. Høye trær. Vidstrakte, tette skoger. Illeluktende, ufremkommelige sumper. Råtne trær og planter. Insekter, ofte meterlange, fyller luften og gjør livet utrygt for mange skapninger. Et flatt landskap. Grønt. Veldig grønt. Vi er inne i skogenes tidsalder. Derfor er det også kullets tidsalder.
Vår tids planter og trær er ganske forskjellige fra de som dominerte store landarealer i både Europa og Nord-Amerika i karbontiden. Så selv om vi ikke drar kjensel på alle artene, vil vi nok likevel finne den samme stemningen fra den gangen i de enorme og nærmest endeløse regnskogene i Brasil og Indonesia.
Både på Svalbard og Bjørnøya finnes kull fra karbontiden. På Svalbard har kullet blitt brutt av både nordmenn (Ny-Ålesund) og russere (Pyramiden). Også på Bjørnøya var det i en periode kullproduksjon. På kontinentalsokkelen er det funnet kull fra karbon i noen få brønner.
De enorme mengdene med døde planter og trær fra karbon har satt et sterkt preg på utviklingen av det moderne samfunnet. Plantematerialet fra denne tiden har gjennom millioner av år blitt omdannet til kull. De tykke og vidt utbredte kull-leiene på kontinentet og i England var grunnlaget for den industrielle revolusjon. Både på britisk og nederlandsk sokkel er kull fra karbontiden kilde for mange gassfelt. Det samme kullet er også kilde for gassen i Groningen-feltet, Europas største gassfelt.
| Abonner på GEO |
Oppdatert: 31.05.2010 18:02
av Alf Kvassheim
Klikk for nedlasting
Invitasjon
