Forut for sin tid

Halfdan Carstens

Europa og Afrika kolliderte tidlig i tertiær samtidig som Tethyshavet lukket seg. Dermed oppstod fjellkjeden som vi kaller Alpene. Det majestetiske fjellet Monte Rosa (4634 m o.h.), som vi ser her, hørte til på Det europeiske kontinentet, mens det mer kjente fjellet Matterhorn (4478 m o.h.) hørte til på Det afrikanske kontinentet. Fra Zermatt i Sveits kan du lett komme til foten av begge fjellene. I dag ligger de to fjelltoppene altså like ved hverandre, og hører med til samme fjellkjede, men bergartene de er skulpturert i (kvartær tid) stammer fra to forskjellige kontinenter. Foto: Halfdan Carstens

Det var fortjent, for Darwins teori har utvilsomt hatt stor betydning for forståelsen av Livets utvikling.

Derfor er det litt underlig at et annet betydningsfullt jubileum nesten blir forbigått i taushet. Vi snakker om at det er 100 år siden den tyske geofysikeren Alfred Wegener lanserte teorien om kontinentaldrift. Denne har utvilsomt hatt stor betydning for forståelsen av Jordens utvikling.

Vi skal ikke bruke mye plass på å spekulere i årsakene til denne diskrimineringen. Men kanskje har det noe å gjøre med at biologi fortsatt fenger mer enn geologi. Eller kanskje har det å gjøre med at geologene rett og slett ikke har sett sin besøkelsestid for å skape interesse rundt en av naturvitenskapenes største oppdagelser.

For teorien om kontinentaldrift er en stor oppdagelse. I 1912 hadde ikke Wegener muligheten til å forstå hvorfor kontinentene delte seg opp og flyttet seg rundt på kloden i forhold til hverandre. I dag har vi derimot en fullt utviklet teori å forholde oss til: platetektonikk. Den forteller hvorfor kontinentene flytter på seg, men ikke minst hjelper den oss å forklare en uendelig mengde geologiske og geofysiske fenomener som tidligere ikke ble forstått.

Teorien om platetektonikk danner også grunnlaget for anvendt geologi. Forståelsen av spenninger i fjellet, malmforekomster så vel som olje- og gassforekomster tar utgangspunkt i en mengde prosesser som beskrives av den platetektoniske syklusen (se Geokalender 2008).

Alfred Wegener la i 1912 grunnlaget for vår nåværende forståelse av jordklodens dynamikk. Han var langt forut for sin tid, og måtte derfor kjempe en (nesten) ensom kamp for sine revolusjonerende ideer. Det tok faktisk mer enn 50 år før teorien hans ble akseptert.


“Norway can be proud of its many strength in the field of Earth Sciences which has been built from a strong physical and natural science base and are of critical national importance"

Research in Earth Sciences in Norway
Norges forskningsråds evalueringsrapport, 2011

Les om Alfred Wegener-seminaret  |  Se invitasjonen

Oppdatert: 13.02.2012 11:12
av Alf Kvassheim